Historie-podden
Spørsmål fra elevene
En viktig evne du bør ha som elev er å bruke historie muntlig. Det innebærer ikke bare å svare på spørsmål fra læreren. Du bør også kunne stille gode, reflekterende spørsmål til læreren (og andre elever), som fører til dypere forståelse. Jeg tar imot spørsmål fra mine elever som jeg svarer på her. Følg med – og send meg gjerne spørsmål!
Denne episoden dreier seg om spørsmål rundt kollaps i historien. Hva var konsekvensen av Romerrikets fall? Hvorfor vet vi ikke hvorfor Mayasivilisasjonen forsvant? Og hvordan kan det ha seg at store imperier går under? Disse spørsmålene får du svar på i dagens episode!
Hvorfor var ikke Maya-folket negativt innstilt til menneskeofring? Hvorfor ønsker mennesker å kolonisere nye områder i stedet for å prøve å finne en balanse der de selv er? Hvorfor blander USA seg inn i kriger de ikke har noe med – og hvordan spredde Svartedauden seg så raskt? Disse spørsmålene får du svar på i dagens episode!
Lektor-poddens episoder 2020/2021
Persia og Hellas – veien til krig: mars 2021
Hvem var perserne? Hvor kom de fra? Og hvordan klarte Kyros den Store – perserrikets superhelt med tittelen «Kongenes Konge» – å bygge det største imperiet i hele verden frem til sin tid?! Perserne var dyktige imperiebyggere, men de var også flinke til å hisse på seg småstatene som lå rundt. Bl.a. grekerne i vest. Til slutt ble det en åpen konflikt med bystatene Athen og Sparta. I denne episoden får du høre om alt dette og mer – fortalt bl.a. gjenno møynene til verdens aller første historiker – Herodot av Halikarnassos!
Assyria – verdens første imperium: 8. mars 2021
Assyrerne var et folkeslag som på mange måter var typiske for folkeslagene som levde i og rundt det vi i dag kaller for «midtøsten». Men så, rundt år 900 fvt. begynner en gradvis ekspansjon som så eksploderer rundt år 750 fvt. og ender med at Assyriske konger som Sargon II., Sennakerib og Ashurbanipal styrte over det største imperiet i hele verden, frem til da. Hvem var Assyrerne, og hvorfor er de så viktige for å forstå utviklingen frem mot antikkens Persia, Hellas og Romerriket?
Historie på film med John McNicol: 22. februar 2021
Har du noen gang lurt på hvorfor ser vi så mye film i skolen? Er det noen å lære fra film? Eller kan film rett og slett være noe som er med på å lure folk til å tro på ting som ikke er sanne? Og hvordan kan du finne ut om en film er en troverdig kilde eller ikke? I dagens episode får jeg besøk av historiker og instituttleder fra Universitetet i Tromsø, John McNicol, som er ekspert i både middelalderhistorie og film. Han skal hjelpe meg med å finne svar på noen av disse spørsmålene.
Det første Korstoget (1096-1099): februar 2021
Korstogene er politisk krutt – fortsatt i dag! Begrepet «korstog» blir brukt av terroristgrupper på både høyre- og venstresiden av politikken, samt av religiøse grupper innenfor Kristendommen, Islam og andre religioner – og er derfor et svært utfordrende tema å ta opp. Hva vet du selv om korstogene? I dagens episode får jeg besøk av en tidligere elev – Rami – for å diskutere dette ømfintlige temaet.
Klimaendringer og naturkatastrofer: 26. januar 2021
Det er ikke lett å pløye åkeren din hvis en tyrannosaurus rex river av deg armene. Så kanskje er det like greit for oss mennesker at disse gigantiske rovdyrene forsvant for mange millioner år siden? En populær teori er at dinosaurene gikk dukken da en asteroide traff jorden. Men dette er ikke den eneste gangen naturkatastrofer og klimaendringer har påvirket historiens gang. I dagens episode får vi besøk av geofysikeren Kyrre Heldal Kartveit som tar oss med på en reise gjennom tid – og katastrofer!
Den Blå Planeten – vann i historien: 22. januar 2021
Planeten vi bor på kalles gjerne «Den Blå Planeten» fordi den i stor grad er dekket av vann. Og det skal vi være takknemlige for! Hvordan hadde livene våre vært uten vann? Og hva med historien? Hadde det overhodet vært noen historie å snakke om – uten vann?
Pest og epidemi i historien: 12. januar 2021
Pest og epidemier har vært en sentral del av menneskets historie. På hvilke måter har det påvirket våre liv og samfunn? Hvilke konsekvenser har det fått? Denne episoden tar opp disse temaene med utgangspunkt i noen av de mange sykdomsutbruddene opp igjennom historien.
Årsaker i historie: 11. januar 2021
Historie er ikke bare å vite hva som skjedde, men å kunne forklare hvorfor noe skjedde. Dette er noe av det vanligste – og vanskeligste – i historiefaget. Det er nettopp dette dagens episode handler om – og du kommer til å lære de tre hovedbegrepene intensjonal, kausal og funksjonell årsaksforklaring.
Hva påvirker historien? 8. desember 2020
I år har vi fokus på tre historiske faktorer – «Intoleranse», «naturfenomen» og «samfunnsstrukturer». Alle tre kan være med på å påvirke hvordan historien utvikler seg. For å lære litt mer om dette skal vi se på hvordan disse tre faktorene virker på koloniseringen av Amerika. Hvilken faktor var viktigst tror du? Var det intoleranse (rasisme, diskriminering, osv) – samfunnsstruktur (religion, økonomi, politikk, osv.) eller var det naturfenomen (sykdom, klimaendringer, o.l.).
Sexslaveriet før og nå: 23. november 2020
Hvordan var det å være sexslave i antikkens Roma? Finnes det fremdeles slaveri i vår tid? Hva er likt og hva har endret seg?
Historiepodden 2020/2021
Her er historiepoddens arkiv for 2020/2021
Hvem var perserne? Hvor kom de fra? Og hvordan klarte Kyros den Store – perserrikets superhelt med tittelen «Kongenes Konge» – å bygge det største imperiet i hele verden frem til sin tid?! Perserne var dyktige imperiebyggere, men de var også flinke til å hisse på seg småstatene som lå rundt. Bl.a. grekerne i vest. Til slutt ble det en åpen konflikt med bystatene Athen og Sparta. I denne episoden får du høre om alt dette og mer – fortalt bl.a. gjenno møynene til verdens aller første historiker – Herodot av Halikarnassos!
Assyrerne var et folkeslag som på mange måter var typiske for folkeslagene som levde i og rundt det vi i dag kaller for «midtøsten». Men så, rundt år 900 fvt. begynner en gradvis ekspansjon som så eksploderer rundt år 750 fvt. og ender med at Assyriske konger som Sargon II., Sennakerib og Ashurbanipal styrte over det største imperiet i hele verden, frem til da. Hvem var Assyrerne, og hvorfor er de så viktige for å forstå utviklingen frem mot antikkens Persia, Hellas og Romerriket?
Har du noen gang lurt på hvorfor ser vi så mye film i skolen? Er det noen å lære fra film? Eller kan film rett og slett være noe som er med på å lure folk til å tro på ting som ikke er sanne? Og hvordan kan du finne ut om en film er en troverdig kilde eller ikke? I dagens episode får jeg besøk av historiker og instituttleder fra Universitetet i Tromsø, John McNicol, som er ekspert i både middelalderhistorie og film. Han skal hjelpe meg med å finne svar på noen av disse spørsmålene.
Korstogene er politisk krutt – fortsatt i dag! Begrepet «korstog» blir brukt av terroristgrupper på både høyre- og venstresiden av politikken, samt av religiøse grupper innenfor Kristendommen, Islam og andre religioner – og er derfor et svært utfordrende tema å ta opp. Hva vet du selv om korstogene? I dagens episode får jeg besøk av en tidligere elev – Rami – for å diskutere dette ømfintlige temaet.
Det er ikke lett å pløye åkeren din hvis en tyrannosaurus rex river av deg armene. Så kanskje er det like greit for oss mennesker at disse gigantiske rovdyrene forsvant for mange millioner år siden? En populær teori er at dinosaurene gikk dukken da en asteroide traff jorden. Men dette er ikke den eneste gangen naturkatastrofer og klimaendringer har påvirket historiens gang. I dagens episode får vi besøk av geofysikeren Kyrre Heldal Kartveit som tar oss med på en reise gjennom tid – og katastrofer!
Planeten vi bor på kalles gjerne «Den Blå Planeten» fordi den i stor grad er dekket av vann. Og det skal vi være takknemlige for! Hvordan hadde livene våre vært uten vann? Og hva med historien? Hadde det overhodet vært noen historie å snakke om – uten vann?
Pest og epidemier har vært en sentral del av menneskets historie. På hvilke måter har det påvirket våre liv og samfunn? Hvilke konsekvenser har det fått? Denne episoden tar opp disse temaene med utgangspunkt i noen av de mange sykdomsutbruddene opp igjennom historien.
Historie er ikke bare å vite hva som skjedde, men å kunne forklare hvorfor noe skjedde. Dette er noe av det vanligste – og vanskeligste – i historiefaget. Det er nettopp dette dagens episode handler om – og du kommer til å lære de tre hovedbegrepene intensjonal, kausal og funksjonell årsaksforklaring.
I år har vi fokus på tre historiske faktorer – «Intoleranse», «naturfenomen» og «samfunnsstrukturer». Alle tre kan være med på å påvirke hvordan historien utvikler seg. For å lære litt mer om dette skal vi se på hvordan disse tre faktorene virker på koloniseringen av Amerika. Hvilken faktor var viktigst tror du? Var det intoleranse (rasisme, diskriminering, osv) – samfunnsstruktur (religion, økonomi, politikk, osv.) eller var det naturfenomen (sykdom, klimaendringer, o.l.).
Hvordan var det å være sexslave i antikkens Roma? Finnes det fremdeles slaveri i vår tid? Hva er likt og hva har endret seg?